Campaigns: Forberedelser til forsvar av Oregent

Fra Inner Sea
Gå til: navigasjon, søk

Forberedelser og forsvar av Oregent

Fredag 19. Gozran

Elsbet Regere
Midt på natten hjemme oss Macarius ble vi plutselig vekket av noen hard dundring på døren. Det viste seg seg å være Elsbet Regere som hadde kommet i fullfart i fra Olfden. Hun var meget bekymret over de opplysningene som vi hadde kommet med nærmere opplysninger angående størrelsen på teltene mente hun at de kunne være minst 500stk i tilegg var heller ikke byens forsvar allverden. Bymuren hadde endel sprekker etter jordskjelvene som hadde vore i byen og byens soldater besto for det meste av en milits. Eagles Knights var heller ikke i umiddelbar nærhet ellers så mente hun at det kanskje kunne være et forsøk å få med seg druidene i druidesirkelen på vårt lag og vi fikk også et skriv med hennes stempel og underskrift om at hun ville satse hele sin politiske prestisje på å få byen til være med på plante ny skog rundt byen. Ellers kunne hun også ønske at vi undersøkte ryktene angående heksene i fjellet nord for byen, men hun mente at vi ikke hadde tid til å gjennomføre begge disse oppdragene.

Ellers så lovet vi henne at vi skulle være med å forsvare byen dersom det ble ett angrep på byen. Vi skulle møte henne kl 0800 om morgen for å informere om hva vi ønsket å gjøre og legge en plan for hvordan best forsvare byen mot et eventuelt angrep.

Kart over området Nord-Vest for Oregent

Lørdag 20. Gozran

Under frokosten informerte Macarius familien hans om det kanskje ville komme ett angrep på byen regissert av Guillack familien. Faren lovet å passe på familien og sa at det hadde en kjeller som de kunne forskanse seg i dersom det trengtes. Etter frokosten fordelte vi pengene helt tilbake i fra 14. Gozran og og vi la også av en lik del til de som ikke deltok på frokosten.

Ca kl 0800 møtte Macarius, Farshad og Eladan Elsbet Regere og vi fikk informere henne om at vi ønsket å undersøke muligheten med å få med oss druidene til å hjelpe til med å forsvare byen. Ellers kunne Elsbet si at hun reknet med at de hadde omlag 30 paladiner, 150 byvakter og 50 soldater til rådighet til forsvar av byen. Ellers var ett av de svakeste punktene i bymuren litt nord for vestporten. Videre ble vi enige med hun om at hun skulle sende en beskjed via en fugl til oss når hennes FOP observerte troppene ca 1 dag i fra byen, slik at vi da hadde mulighet til å komme oss tilbake til byen. Vi ønskt også få tak i en ny fjær til å sende en beskjed og vi fikk lov til å kjøpe en på hennes regning. I magiker butikkene kjøpte vi da en av disse fjærene samt noe mer før vi reiste ut av byen etter at Eladan hadde fått kjøpt seg en kamptrent ridehest.

I løpet av natten til 21. Gozran observerte Farshad noen gobliner med hunder ett stykke i fra leiren og han vekket de andre. Da goblinene ikke så ut til å ha oppdaget oss, valgte vi å ikke angripe dem.

Søndag 21. Gozran

Tidlig søndagsmorgen oppdaget Macarius de samme goblinene igjen, men han valgte å la de andre sove videre og med vaktsomt blitt såg han at goblinene gikk forbi leiren. Etter å ha ridd en stund videre kom vi endelig frem til en åpning i skogen og her ble vi møtt av flere dyreskikkelsere som spurt oss om hva vi gjorde her. Vi fikk informert om at Taseira hadde sagt at de holdt til her og at vi var her i oppdrag for Oregent. Vi hadde også med oss brevet i fra Elsbet med informasjon om at hun satte hele sin politiske prestisje på spill for å få Oregent til å være med på å plante ny skog der en hadde hogget den ned, dersom druidene lovet å hjelpe til med forsvar av byen. Reisefølget lovet også å se til at dette ble gjennomført dersom de hjelpe til. Druidene lovet å hjelpe til dersom vi beviste for dem at vi kunne overleve ute i villmarken og de ønsket at vi skulle gjennomføre en test. Vi lovet å gjennomføre denne testen og vi fikk de også til å undersøke litt om hvor eventuelt heksene oppholdt seg oppe i åsene. Testen gikk ut på at vi skulle rydde vekk noen farlige planter i en dal et lite stykke i fra druide sirkelen. Videre sa de at vi kunne risikere å møte på: Basidirond, Vegepygmy, Shambling Mound og Assassin Vine inne i denne dalen.

Shambling Mound
Vi hadde ikke gått lenge innover i dalen før vi ble angrept av en Shambling Mound som gidde endel skader til Cassandra og fikk ett godt grep rundt livet hennes. Vi klarte heldigvis likevel å ta livet av denne svære planten. Etter stykke lengre inne i dalen ble vi angrept av en Fungus, Violet som gidde heftige skader til Cassandra og hun fikk også noen store stygge sår der noen av tentaklene til planten hadde truffet henne. Macarius fikk også noen små skader i fra denne planten, men han fikk ingen sår. Vi fant ut at disse sårene hadde ført til at Cassandra hadde mistet noe av hennes styrke og utholdenhet og vi fikk helbredet henne noe fra disse skadene, men ikke alt. Enda lengre inn i dalen ble vi også angrept av det som vi mistenkte var flere Assassin Vine, det tok litt tid å ta livet av disse og det hjalp ikke akkurat at Macarius til stadig bommet på sine slag mot plantene. I tilegg fikk de også noen planter i området til å vokse opp rundt benene til Farshad og Eladan. Da vi ikke kom over flere planter etter å ha godt til enden av dalen valgte vi å returnere til hestene ved inngangen til dalen. Da vi var rundt 100ft i fra hestene kunne vi se flere små grønne skapninger som sto med sine spyd mot hestene og vi stormet av den grunn mot dem. Ettersom Cassandra var blitt rimelig redusert i løpet av dagen og at Macarius ikke hadde så mye helbredelse igjen valgte Eladan å mane frem en krokodille. Denne krokodillen ble sikkert litt forvirret av å ikke finne noe vann i nærheten, men krokodillen slo og bet kraftig i fra seg.
Druiden som fremførte sangen
Heldigvis fant vi ut at hestene ikke var så skadet etter at vi var ferdig med å slå de som vi mistenkte var endel Vegepygmy.

Vell tilbake hos druidene ble vi gratulert at lederen for druidene som presenterte seg som Gazon. Han sa at han var imponert over vår jobb med plantene og at de lovet å stille med 15-20 av deres beste druider til hjelp til forsvar av byen mot at det ble plantet ny skog. De ønsket videre at vi skulle delta på deres fest ved bålet ettersom det nå var blitt kveld og vi takket villig ja til dette. Under festen opptrådte en vakker kvinnelig alv druid med en vakker sang og reisefølget ble vell heller rimelig betatt av denne druiden. Farshad sa at han allerede var opptatt til noe irritasjon i fra Macarius, mens Macarius funderte over hva han skulle gjøre gikk Eladan rett på sak og oppsøkte druiden. De fikk snakket en stund i sammen, men av ukjente grunner gikk tilslutt druiden vekk i fra Eladan og Eladan kom tilbake til de andre noe lettere irritert. Vi fikk også en Rod of silent, lesser (Nivå 3) og en Catching cape, concelment som gaver og vi ble enige om at Macarius skulle følge de utvalgte druidene til byen neste dag.

Mandag 22. Gozran

Macarius og noen druider reiser til Oregent

Etter å en god natt søvn, ettersom druidene holdt godt vakt i løpet av natten. Tok Macarius farvel med de andre i reisefølget som skulle nordover for å undersøke ryktene angående heksene. Macarius fikk seg en god frokost sammen med Gazon og noen andre druider, mens de utvekslet informasjon seg imellom om hva Macarius og druidene visste om styrken som var på veg og om forsvaret til byen. Macarius måtte igjen gi lovnader om at byen ønsket å plante ny skog i bytte mot deres tjenester. Macarius prøvde å se etter den vakre druidene fra kvelden i forkant og oppdaget henne etterhvert sittene ett lite stykke i fra Gazon sammen med noen andre druider, men før Macarius fikk sjansen til å gjøre noe gidde Gazon beskjed om at nå var det tid for å reise og 17 druider og til Macarius store overraskelse ble også den nevnte kvinnelige druiden også med og druidene presenterte seg med flere navn enn det Macarius klarte å huske.

Starten av første ridedag gikk uten problemer, foruten noen forrvirrede blikk i fra noen få reisende på vegen. Macarius prøvde også forsiktig flere ganger å få i gang en samtale med den kvinnelige druiden, men han kom liksom aldri helt inn på ett felles interesseområdet og Macarius fikk egentlig heller en følelse av at hun var litt høy på pæra, men Macarius fikk heller ingen følelse av at han hadde fornærmet henne.

Da det nærmet seg kvelden stoppet plutselig druidene opp og varslet om at de hørte noen ulvehyl i det fjerne. Macarius hadde da ikke hørt en dritt, men nå hørte han noe ulvehyl i det fjerne. Følget reiste seint videre, mens den ene druiden gjorde seg om til fugl og fløy mot lyden. Det tok ikke lang tid før druiden/fuglen kom fort tilbake og varslet om at en ulveflokk på omlag 8stk var på veg mot oss i rasende fart og det kunne se ut til at de var blitt sremt av noe. Druidene ønsket ikke å drepe noen ulver, men vi gjorde oss likevel klar for kamp. Og da ulvene dukket opp kunne vi se at det freste rundt munnen til en del av ulvene og druidene mente bestemt at de måtte ha fått en eller annen for for sykdom. Ulvene angrep så reisefølget i ett vilt raseri, men det ble en heller kort kamp, der druidene gjorde ganske heftig skade, mens Macarius kom litt sent i gang, men fikk tilslutt skadet noen han også. Etter kampen tok druidene seg av de falne ulvene og en av ulvene som ikke var blitt drept klarte de å helbrede og de fjernet også sykdommen som den hadde fått, som viste seg å være rabies før de slapp ulven løst igjen. Da ulven var blitt satt fri sprang den fort vekk i fra reisefølget etter å snust litt på de andre falne ulvene.

Angrep på en goblinleir og jakten på hekser

Samtidig som Macarius reiste inn Oregent reiste Farshad, Eladan og Diancecht nordover mot det stedet som heksene ble antatt å oppholde seg. De hadde nå også følge av en Shelyn prest, Duanriel, som Diancecht rekruterte mens han var i Oregent. Etter å ha ridd mot nord en god stund, begynte terrenget å bli mer kupert og følgesvennene krysset etterhvert elven Iseld. Etter en time kunne de skimte en liten hytte på toppen av et høydedrag. De gikk av hestene for å undersøke, og nærmet seg forsiktig. Plutselig,bak hytten trådde det frem en del gobliner og et par halv-orker. Med tanke på at dette bare var gobliner, ble det gjort kort prosess med disse. En av goblinene sprang inn i hytten. Eladan tok da sjansen på å snike seg rundt goblinen, som tilsynelatende prøvde å skjære over strupen til en bundet og kneblet kvinne. Eladan fikk uskadeliggjort krapylet før han fikk gjort noen skade . Kvinnen presenterte seg etterhvert som Sulima Ihren, en Magus. Hun fortalte at hennes reisefølge, som besto av 2 rangere og en kriger, hadde tatt på seg å undersøke overfallene nord for Oregent. Reisefølget hadde blitt overrasket av disse goblinene, og det kunne se ut til at det bare var henne igjen. Etter et kort søk etter hennes venner, fant de likene henslengt i en haug, noe som ikke så ut til å påvirke Sulima på noe vis. Kroppene ble undersøkt etter deres eiendeler, som kunne vøre til nytte for oss. Siden hun nå var alene, ble hun invitert inn i følget.

Reisen gikk videre nordvest et stykke, mot fjellene og et mer skogkledd terreng. De kom etterhvert til en sidevei som steg bratt opp til høyre. Kort etter oppdaget Farshad noe som skimret svakt foran dem. Mistenksom beveget han seg forsiktig frem, for å oppdage en godt skjult fallgrav. Diancecht gjorde en rask undersøkelse for magi, og konkluderte raskt at dette muligens kunne være en magisk alarm som ville ha blitt utløst hvis noen gikk i fellen. Duanriel fikk denne fjernet uten problem. De følte nå at de var på rett spor. Spesielt ved at røyk i det fjerne blir observert, velger de å bevege seg til fots med stor forsiktighet. Farshad sniker seg raskere fremover for å speide, i tilfelle bakhold. Etter en liten stund, mot fjellene, åpnet skogen seg i en svær lysning. Her var det satt opp to store telt foran en huleåpning. Mellom teltene, var det et bål med en stor, svart kjele. Rundt den sto tre kvinner i kutter og rørte iherdig i en boblende gryte. En svær Ogre [1] sto bak heksene, og fulgte rørebevegelsene med et sultent blikk. Resten av gruppen kommer til, kamp starter. Overraskelsesmomentet var på gruppens side, og den ble brukt med stor effekt. Duanriel kastet en ray of light rett mot Ogre, mens Farshad avsluttet dens liv med en pil i hvert øye. I dette slaget viste Sulima seg som en meget dyktig kriger der hun med stor selvsikkerhet avanserte og lammslo fienden med blanding av slagkraft og magi. Den ene heksen som virket som lederen bjeffet høylytt ordrer, før hun med en kort besvergelse tok til luften. Her voldte hun stor skade ved først å kaste en giftig gassky midt i gruppen. De fleste klarte med nød og neppe å hoppe unna, unntatt den lettfotede alven i gruppen. Effekten av denne gassen satte Diancecht ut av spill for store deler av sammenstøtet. Den andre heksen ble holdt på plass ved hjelp av Sulimas besvergelser, mens den siste prøvde i dekke av teltene spre rundt seg villedende og destruktiv magi. Alt virket å gå forbausende enkelt, når helt uten forvarsel tre personer steg ut av hulen. Den ene, en ven kar, begynte en trall som virket å oppildne fienden, den andre, en værbitt fyr med lærrustning og bue, mens den tredje tydelig var en prest av et slag. Presten viste å være en særs plagsom karakter, som healet når det trengtes og trakk seg inn i hulens sikkerhet. Det var ved dette klimaks Sulima viste sin brutale side ved å kanalisere magi gjennom sitt sverd med nok kraft til å kakke hodet av den ene heksen og den gaulende barden. Resten falt sammen som en tom sekk poteter etter dette. Den største faren var egentlig lederheksen som med et par velplasserte fireballs virkelig kunne sette følgets liv i fare. Med et konsentrert angrep mot henne på slutten, sammen med flokk med alskens fugler som Eladan manet frem, fikk de henne ned. Når kampen endelig var over, var det bare prest og ranger som var i live av fienden. Disse ble avhørt. De påsto at de hadde blitt tatt til fange av disse heksene og tvunget til å sloss for dem, noe som gruppen fant lite troverdig. Rangeren kunne videre fortelle om at lederheksen satt mye i hulen og studerte gamle pergamenter og bøker som hun tolket og oversatte. I hulen fant vi et skrivebord dekket av papirer og en kiste. I kisten kunne de finne penger og edelstener. I en hemmelig skuff i samme kisten lå en ring. I noen av notatene fant vi margen oversatt: Mektig våpen gjemt i hule. Etterfulgt av et vers:

I nødens tid, når hjelpen trengs
Finnes den i de underjordiske ganger ved fjellets tinder der fossen ut bryter 
Let, og dere skal finne
Disse ord vil se deg lykkes
Verasum Aemidae Sorum

Etter å ha sett til de overlevende og bundet dem, gikk gruppen gjennom resten av leiren for å finne mer av interesse. Det mest sjokkerende funnet var at kjøttet i gryten var fra mennesker! Etter dette tok gruppen kvelden, de fleste uten kveldsmat.


Utbytte:

Goblin og halvorker:

  • 2x Potion of Cure light wounds(Diancecht)
  • 2x Potion of lesser restoration(Farshad)
  • Potion of protection from good(Sulima)
  • 15 sp/25 pp/90 gp

Fra Sulima's følgesvenner:

Hekser med følge:

  • Ring of sustenance(Diancecht)
  • Ring of protection+1(Macarius)
  • Cloak of resistance+1(Farshad)
  • Headband of vast intelligence+2(Sulima)
  • Crown of blasting(minor)(Eladan)
  • 2xEverburning torches
  • Potion of flying(Farshad)
  • 2xPotion of cure moderate wounds(Sulima/Diancecht)
  • 2xedelstener (Ametyst(600-1000gp),?)
  • 2xscrolls
  • 428sp/689gp/137pp

Tirsdag 23. Gozran

Jakten på det mektige våpenet

Neste morgen diskuterte reisefølget hva neste agenda på planen var. Rangeren og presten ble forlatt, bundet i hulen for å bli hentet på vei tilbake til Oregent. Verset fra heksens notater indikerte sterkt at de burde følge elven videre nordvestover mot fjellene.Farshad, Eladan og Diancecht sammen med Sulima og Duanriel fortsatte derfor videre på stien ved siden av elven.

Etter en tre timers ridetur står reisefølget ved foten av høye fjell hvor de støter på et ganske falleferdig to etasjers hus. I nærheten av huset hører de lyden av et fossefall. Gruppen undersøker først huset,som er fylt opp av råtne møbler og et studie med møllspiste bøker. En lyd fra andre etasje vekker deres oppmerksomhet og ned fra trappen ser de to grønn-brune masser med noe som ser ut å være dekket av fiolette sopper (Phycomid)[2] bevege seg mot dem. De angrep ved å skyte ut små kuler med syre. Disse vesener ble overmannet ganske enkelt av Cassandra. Andre etasje var som første , ganske falleferdig. I et skap, derimot, fant de en boks med navnet "Catfellar" påskrevet. Denne inneholdt en del sølvmynt og en bok som inneholdt en del nedskrevne besvergelser.

Følget forlater huset, og beveger seg bak huset mot lyden av det de antar er en foss. En kort gange fra huset kommer de, som ventet, fram til et fossefall som ender i en kulp. Etter nærmere inspeksjon kunne de muligens skimte en hule bak fossen. De fleste klarte å komme seg over på egenhånd,mens Eladan mante frem en krokodille for å hjelpe seg selv og Duanriel over. En lang,mørk passasje bak fossen fortsatte inn fjellet. Farshad gikk foran for å lete etter feller. Et stykke inne kunne en felle lett desarmeres før de beveget seg forsiktig innover i mørket. Gangen åpnet seg i et stort, rundt rom som fortsatte på andre siden av rommet og en gang til høyre.

En kjapp undersøkelse av rommet klarte å avdekke noe som så ut som en skjult dør på den vestlige veggen. Den åpnet seg ganske enkelt for å vise frem en bred trapp som beveget seg nedover. Rommet viste seg å ha vært et matlager. Med all fuktigheten som har trengt seg ned her over lang tid, var det ikke mye av matvarene som var intakte. På vei opp i inngangsrommet ble vi angrepet av noe som lignet 2 pytter med blekk (Slithering tracker) [3]. Disse viste seg lett å overmanne.

Gangen til venstre for inngangen munnet ut i et stort rundt rom som virker å ha vært en overdådig stue i sin tid. Råtne møbler dominerte nå, med et stort bokskap som dekker den ene veggen. Av interesse var det bare en bok som var intakt,en bok med tittelen: Legender og myter i Varisia-Thaniel og Demarkos. Eladan virket å ha en over gjennomsnittlig interesse for denne.

Videre ned gangen mot nord, kom de til en tredør til venstre som åpnet opp i et stort rektangulært rom. Rommet var bekmørkt, men en kunne formene å se en skimrende masse i det en hjørnet. De gikk inn, og så en stor, firkantet masse av gjennomsiktig gele (Gelatinous cube)[4]. I midten av vesenet kunne en se rester av gjenstander den muligens ikke kunne fortære. Gruppen gjorde kort prosess av denne siden den var veldig sakte, og undersøkte vi kroppen. I midten fant vi tre flasker. Rommet var ellers sparsommelig dekorert med råtne møbler uten av noe mer verdi.

De beveget seg ut i gangen igjen. Etter et kort stykke til høyre ser de en brei trapp som snodde seg nedover. Forsiktig beveget de seg nedover, siden trappene var våte og slimete. Med et svupp og et skrik sklei Diancecht og Sulima ned den glatte trappen, helt til bunns. Alt dette bråket, vekket noe til liv der nede; eller uliv vel og merke. Et lite kompani på 7 skjeletter beveger seg mot de to uheldige stakkarene som panisk prøver å rette seg opp for å møte faren. To av skjelettene (Skeletal champion)[[5]]skiller seg ut,og disker ut ganske mye skade med sine prektige langsverd. Spesielt går dette ut over Sulima, som i et øyeblikk sto i fare for å dø. Farshad gikk mellom, trekker sverd for å redde henne fra den sikre død siden bue ikke har noen effekt på disse. De andre kommer etter, hvor etter en relativt lang kamp, alle kan puste lettet ut. Når støvet hadde lagt seg, og healing er utført på de mest skadde, beveger de seg lenger inn i dette massive rommet. Når de kom til enden, ser de i det ene hjørnet en trestatue med grove humanoide trekk. Et arbeidsbord, med flere skuffer, ser meget interessant ut. I den ene skuffen kunne de finne en notisbok som beretter om to mektige magikere, Catfellar og Strifer, som for 90 år siden var kjent for å forsvare Oregent. De konstruerte kampmaskiner og andre forsvars elementer. En fatal natt på vei hjem, ble de overfalt og drept av orker. I en annen skuff ble det funnet et knippe mynter og et notat som berettet om et kommandoord som var veldig viktig å uttale korrekt. Gruppen skjønner etterhvert at det mektige våpenet er en tregolem [6]og kommandoordet var setningen som heksene hadde i sine notater.
Tregolem
Eladan ytret ut setningen i kjedsomhet til alles forargelse, og golemen kom til live. Deretter fulgte et øyeblikk hvor han lekte med den nye actionfiguren sin.

På vei opp av dette rommet, tok de seg tid til å gjennomsøke skjelettene. Utbyttet ble noen pene langsverd, et smykke og en potion.

Oppe i gangen igjen, fortsatte gruppen sammen med golemen. Gangen fortsatte videre og endte i ei tredør. Siden døren hadde kilt seg fast, kommandrte Eladan golemen til å knuse den. Noe den gjorde med et brak. Døren åpner seg inn i et stort mørkt rom. Knurring kunne høres, to bjørner gikk til angrep. En kort kamp endte med å jage disse dyrene bort. Etter nærmere undersøkelse av rommet , kunne de se en hulegang i det ene hjørnet, muligens gravd av bjørnene. En kunne ikke fine mye av interesse her, bortsett fra et skap med råttent tøy som en gang kunne anses å være overdådige. En stor kiste , derimot inneholdt noen edelstener og gull.

Vel ute ved hestene oppstår det drama mellom Eladan og Sulima. Noe fornærmet tok hun til hesten og red avgårde.Hun kom ikke langt før det plutselig ut av løse luften dukket opp en halv-ork, trollmann og 2 personer som virker å være barbarer ut fra kledningen. Halv-orken holder rundt en av mennene. Den velkledde trollmannen virker tydelig irritert på denne orken, og ytrer klart og tydelig hvilken plageånd han er. I det øyeblikket han ser at folk er til stede, ytrer han en besvergelse mot Sulima, som åpner en dyp sjakt foran hesten, som med nød klarte å stoppe i tide. Han spør hvem gruppen er. Uten fullgodt svar, utbryter kamp. Diancecht blender halv-orken, som igjen intenst prøver å angripe en av disse mennene. Det kunne se ut til at det var de 3 personene mot halv-orken og ut i fra samtalen mellom dem vurderte gruppen det til at de andre ikke hadde helt hederlige hensikter. Gruppen valgte derfor å bryte inn i slagsmålet. Det var ikke noe stort problem å få uskadeliggjøre menneskene, men trollmannen viste seg å være svært mektig og han teleporterte etter først å sende av en fireball. Alle kom unna denne med skrekken.

Halv-orcen kunne informere om at han var på let etter noen slektninger. Han hadde funnet en dagbok fra sin bestemor, som antydet at han var av blått blod. Under denne letingen hadde kommet over en kvinne som måtte reddes. Ellers ved nærmere utspørring av de overlevende menneskene, kunne det se ut til at de var blitt påvirket av magi for å få dem med på trollmannens side. De to valgte å bli med resten av reisefølget mot Oregent. Farshad hadde netopp fått en beskjed fra Elsbet via en fugl at hæren mot Oregent hadde begynt å bevege på seg.


Utbytte:

Forfallent hus:

Spellbook

3x1st

  • Silent image
  • Detect secret doors
  • Magic weapon

4x2nd

  • Owl's wisdom
  • See invisibility
  • Summon monster III
  • Flaming sphere

5x3rd

  • Non-detection
  • Beast shape I
  • Sephia snake sigil
  • Flame Arrow
  • Sleetstorm

4x4th

  • Wall of fire
  • Dimension door
  • Bestow curse
  • Charm monster

Pergament:

  • Page of spellknowledge
  • Ray of sickening
  • 97sp

Dungeon:

  • 3xscrolls:2nd Web,1st Protection from good,1st Shocking grasp
  • gullkjede med zirkon(40gp)
  • Potion of fly
  • 2xmesterverk langsverd
  • Flask of dowsing sirup
  • Pearl of power,2nd level(Sulima)
  • 2xjuveler(1 Safir(1100gp),?)
  • 333gp/128pp

Kampen om Oregent

Onsdag 24. Gozran

Hele denne dagen ble brukt til å reise mot Oregent og det skjedde ikke stort denne dagen. Eladan fant ut til sin overraskelse at han ikke klarte å styre golemen i dag og Diancecht fikk styre den denne dagen. På kvelden kom gruppen endelig frem til Oregent og de oppsøkte så Macarius i sitt hjem. Her ble det utveksling av informasjon om hva de ulike hadde gjort de siste dagene. Ellers fikk han hilse på halv-orcen Dragutin. Diancecht fikk også overlevert i all hemmelighet ett brev i fra tjeneren til Macarius og Farshad ble så nysgjerrig på dette brevet så han tok en sniktitt. Etter å ha snakket litt videre om hva vi burde prisatte Macarius de edelstenene som resten av gruppen hadde funnet.

Edelstener

  • 2 Rubiner
    • En med kjent verdi
    • En stor rubin verdt rundt 4500GP
  • 2 Ametyst
    • En mellom 500-1000GP
    • Til ca 700GP
Taktikk oversikt over fordelingen av troppene

Før vi tok natten snakket vi også med Elsbet om hvilken taktikk vi burde ha for slaget og vi kom også med et godt forslag til henne som hun gikk med på. Ut i fra at angrepene såg ut til å komme fra sør, vest og nord med tyngdepunktet ved den nordvestre muren fordelte vi elitetroppene som følger. Druide 2 ved den nordre porten der muren mer eller mindre var helt inntakt, Elsbet med noen paladiner til vest for porten der muren var blitt ødelagt, vi plasserte hos ved vestmuren ovenfor elven der muren er noe skadet, golemen ønsket vi å ha ved vestmuren som også var litt skadet rett nedenfor elven, druide 1 nedenfor dem igjen og tilslutt ønsket vi å ha paladin 2 gruppen i reservere til å eventuelt forsterke de postene som trengte hjelp primært sør for elven. Videre ønsket vi også at byen skulle oljelegge husene like ved vestmuren slik at vi når hæren kom nærme nok kunne sette fyr på disse husene, de var da selvsagt viktig at de som eventuelt budde hær måtte bli evakuert med sine viktigste eiendeler først.

Ellers hadde Elsbet også fått informasjon fra sine speidere at angrepshæren drev på med å bygge noen kampmaskiner ved en ås like ved byen og hun ønsket av vi skulle undersøke dette og helst også ødelegge dem. Noe vi selvsagt sa at vi skulle gjøre så fort neste morgen kom. Farshad fikk også med seg noe olje som vi kunne bruke på kampmaskinene.

I løpet av natten til 25 ble Diancecht vekket av at noen romstrerte rundt på rommet han, han oppdatet da at Eladan var på leting etter golemen og sa til han at denne var i stuen. Etter dette låste Diancecht døren til rommet sitt. Neste morgen oppdaget vi Eladan svært opptatt med å prøve å få aktivert golemen som sto i stuen. Plutselig kom det ut noen større tresplinter ut i fra golemen som føk rett inn i Eladan, men Eladan klarte tilslutt å få kontroll på golemen. Før vi reiste ut for å undersøke kampmaskinene satte Eladan golemen til å rengjøre rommet til Macarius.

Torsdag 25. Gozran

Siden Farshad hadde vist seg som svært god til å snike seg fremover så sendte vi han litt i forvegen da vi nærmte oss åsen. Han kom tilbake med informasjon om at det var en patrulje bestående av rundt 9-10 gobliner som patruljerte området, men at vi kunne klare å unngå disse. Ved selve kampmaskinene var dt 4 katapulter, 5-6 gobliner, 7-8 mennesker og 2 goblinhunder. Etter å ha vurdert flere forslag om hvordan vi skulle gjennomføre dette angrepet på best mulig måte. Vi ble tilslutt enige om at vi skulle angripe leiren til fots og at Eladan skulle gjøre Farshad usynlig når vi ikke var langt i fra leiren, så skulle Farshad hive olje på katapultene før Macarius skulle bruke magi for å tenne på dem. Resten av gruppen sulle avlede oppmerksomheten slik at Farshad og Macarius skulle få gjennomførte oppgaven. Vell fremme ved leiren kunne vi se de 4 katapultene jevnt fordelt over hele området, 6 gobliner, 8 menneske krigere, 2 magikere og 2 goblinhunder. Farshad fikk oppmerksomheten i fra de i leiren da han sendte en pil rett inn i den ene goblinen etterfølgt at et stormangrep i fra Cassandra, Macarius og Dragutin. Etterhvert som kampen utviklet seg begynte det å spre seg en desperasjon i gruppen ettersom vi fryktet at hovedtroppen skulle komme og Eladan hadde også havnet i nærkamp i fronten og han hadde problemer med å få kommet seg tilbake til Farshad for å gjøre han usynlig. Eladan hadde i mellomtid klarte å skape en fallfelle som to av krigerne havnet i.

Klare for kamp

Farshad kom seg tislutt frem til Eladan og han ble da usynlig og han fikk kastet olje på den nærmeste katapulten. Desverre var Macarius litt for rask med å tenne på katapulten og Farshad klarte bare i siste liten å hoppe tilside da katapulten tok fyr i full fart. Vi klarte tilslutt å tenne på alle 4 katapultene, men vi måtte tenne på den første katapulten 2 ganger da vi ikke følte at den hadde brent nok ved første antenning. På veg tilbake ble vi overrasket av 4 gobliner som nok var like overrasked av å treffe på oss der og vi vant enkelt over disse. Vell tilbake i byen informerte vi Elsbet om hva vi hadde gjort, men at vi kanskje fryktet at den ene katapulten kunne være brukendes enda. Ellers brukte vi resten av dagen mot slaget til å kjøpe inn diverse gjenstander og vi fikk også endel helbredelse potions på deling i gruppen. Ellers ønsket også Celestina å være med på å forsvare byen, men Macarius ønsket helst ikke at hun skulle være med på dette da det kunne være farlig og hun fikk beskjed om å spør faren. Fra faren sin side var det ett konstant nei til å la henne få være med på forsvaret, de skulle søke tilflukt i Lumber Consortium sitt hovedkvarter i en andre siden av byen. Rett før Macarius forlot familien hvisket han i øret til Celestina at hun måtte passe på mor og faren.

Litt ut på ettermiddagen kunne vi se at angrepshæren sto like ved bymurene og de ulike offiserene hadde sin obligatoriske taler før slaget. Eladan hadde også gitt ordre til golemen å følge offiserens kommandoer ved vestmuren.

Fienden angriper
Da hæren var ved siden av husene sendte vi avgårde ildpiler mot dem og fikk antent dem, og flere angripere ble drept av ilden som da oppsto. Etterhvert kom de også frem med ett angrepstårn og 3 stiger, vi fortsatte med å peppre dem med piler. Macarius holdt også på i denne omgang å miste den nyinnkjøpte buen sin, men klarte i siste liten å holde den igjen. Ellers ble nok druide 1 gruppen overrasket av fiendes slagkraft og de trekkte seg en liten stund tilbake fra fronten, før de ikke lenge etterpå kom seg frem til fronten igjen. Paladin 2 gruppen skjønte ikke helt hva de skulle gjøre fra starten av slaget, men innsåg fort at de måtte forsterke sørporten og hjelpte etterhvert til der. Elsbets paladiner, golemen og druide 2 gruppen gjorde det bra i sine området.
Midt i kampen
. Kampen raste videre og etter en stund hørte vi også Darwin som kom syngende inn i kampen. Samtidig som han kom det også ett sendebud med beskjed om at sektor 4 der golemen netopp hadde dødt var nær med å falle sammen, ellers hadde også noen tyver innfiltret sørbyen. Ikke lenge etter at sendebudet hadde gitt beskjed om dette kollapset muren der vi var etter at fienden hadde prøvd å rasere denne ved hjelp av en rambukk som kom ut i fra angrepstårnet. Cassandra og Dragutin fikk drept flere fiender her nede og de klarte tilslutt å ta livet av de to ogrene som var igjen. Darwin gjorde også i denne sammenhengen ett spektakulært opp i fra toppen av muren og rett i hodet på en av fiendene. Noen få fiender kom seg igjennom hullet i muren, men de ble etterhvert holdt igjen av forsvarene like bak muren. Tilslutt klarte vi å overvinne fienden og vi fikk også tatt noen fiender. Ved nærmere undersøkelser ved de andre områdene kunne vi se at det hadde blitt noe plyndring inne i byen og da spesielt i sørområdene ellers var muren nå også kollapset i sektor, 3 og 4 i tilegg til den som Elsbet var i. Elsbet kunne også rapportere om at de hadde fått kontroll over tyvene i sørbyen. Ved nærmere opptelling av de døde hadde byen lidd endel tap og endel av elite soldatene hadde også måtte bøte med livet. Vi brukte resten av kvelden til å rydde opp i byen.
Muren har kollapset

Fredag 26. Gozran

Neste morgen var vi oss Elsbet som takket oss for hjelpen og byen ønsket også å ha en liten seremoni for oss neste dag for vår hederlige innsats. I tilegg fikk vi 8333GP til hver som takk for hjelpen, som var endel av verdiene som var igjen etter fienden. Ellers informerte hun også Macarius om at det var vanlig å gi 10% av dette til ett hederlig formål og han fikk tips om ett fond for foreldreløse barn.

Neste dag brukte vi til å handle inn endel nye ting for de nettopp inntjente pengene. Det ble endel dyre magiske gjenstander og etter dette brukte vi resten av dagen til lage endel gjenstander. På kvelden rundt 18 ble det tid for den store festen og sermonien for seiren i slaget. Elsbet holdt en rørendes tale bare overgått av Macarius sin som klarte å holde en meget god tale som var inspirerende og rørende på samme tid.

Campaigns
Eventyret begynner * Jakten på en dvergeskatt * Eventyret fortsetter * Tilbake til Falcon's Hollow * I Falcon's Hollow * Oregent * Forberedelser til forsvar av Oregent * Etterspill I Oregent * Veien til Almas * I Almas